Fra 2023 ut 2026 er tema for Velferdens program: Avgang / Deponi

Gjennom en rekke befaringer, arbeidsopphold for fordypning og produksjon, kurs, utstillinger og seminarer, ser vi nærmere på problemstillinger rundt historisk, nåtidig og framtidig deponering av avgangsmasse fra gruvedrift i Sokndal og Dalane regionen.

Programmet er tverrfaglig, tverrkunstnerisk og multidisiplinært og skal utvikle nye kunstneriske produksjoner, gi rom for fordypning til studier i landskap, ny forskning, relasjonelle uttrykk og nye tanker! Programmet kurateres av oss som driver Velferden; Hans Edward Hammonds og Maiken Stene.

Mer om tema avgang / deponi:

I bergverksindustrien er avgang en betegnelse på det verdiløse restproduktet som er igjen etter at de økonomisk verdifulle mineralene er skilt ut. Deponi er betegnelsen på et lagringssted for avfall. Avfall kan studeres både i konkret og symbolsk forstand, i ulike former for materie og som en årsak til og et symbol på Antropocen. Vi har et avfallsproblem fordi vi har sluttet å se på avfallet som en ressurs. Avgang / deponi og avfall generelt er blitt ensbetydende med noe vi må bli kvitt og som vi ikke vil knytte oss til. Men situasjonene er i rask endring her, og vi ser at avfallet vi produserer inngår som en stadig større del av samfunnsøkonomien. 


Gjennom programmet ser Velferden nærmere på hvilke uante muligheter som ligger begravd i disse nye og merkelige landskapene. Deponiene utgjør interessante steder fra et biologisk perspektiv men også fordi de er konstruerte, menneskeskapte og kunstige intervensjoner i våre omgivelser - som gir umiddelbare koblinger til science fiction, fantasien og det skapende kunstneriske rom. 

SANDBEKK SANDEPONI

På Sandbekk, i et dalføre overfor Velferden, ligger Titanias første landdeponi “Sandhauane”. Deponiet består av 6 millioner tonn grov avgangsmasse fra utvinningen av magnetitt og ilmenitt-konsentrat i perioden 1916-1965. Avgangen ble fraktet opp i jernbøtter på taubane, og hver bøtte rommet omtrent ett tonn. I dag er vi på Velferden aktive brukere av deponiet, og vi observerer hvordan naturen tar over de menneskelige inngrepene over tid. På 70-tallet startet Norsk Landbrukshøgskole (nå NMBU) et beplantningsprosjekt i samarbeid med Titania, for å begrense sandflukt og for å studere hva slags vekster som eventuelt kunne etablere seg i denne næringsfattige og forurensede sanden. Over en periode på 50 år har det etablert seg en relativt stor skog og et variert biologisk mangfold på deponiet. Vekstgrunnlaget er skrint og skogen er sårbar, og dette unike området fortjener nå videre undersøkelser og oppmerksomhet. 

Dronefoto David Lamignan

Dronefoto David Lamignan

”Titania A/S hadde gruvedrift på Sandbekk frå like etter føsrste verdskrigen og fram til 1965. Frå 1935 til 1954 blei avfallssand deponert på Kjerdal. Her er eit areal på ca.300 dekar dekka med avfall frå gruvedrifta. I alt ca. 7 millionar tonn sand. Hovuddeponiet Kjerdal, der vi har arbeidd, dekker i underkant av 200 dekar, og tilplanta areal er nå på ca. 130 dekar. På det djupastee er sandtippenn nær 50 m. men jamt over ca. 25m djup. Vi hadde såleis eit heller drygt Sandlag å arbeide på.” -utdrag fra sluttrapport om planteprosjektet utført av Landbrukshøgskolen på Ås (NMBU) og Titania as.

Til rapporten om planteprosjektet i sanddeponiet på Sandbekk.


TITANIA SITT NYE DEPONI

Foto Maathias Oppedal / NRK - Lenke til kilde

Vi ønsker å sammenligne hva vi ser på det gamle sanddeponiet med utviklingen som foregår i Titanias nyere sanddeponi, som med dagens gruveaktivitet øker i volum med 300 tonn tilførsel pr time. Titania har lang historie med deponering av avgangsmasse i sjøen, men på grunn av ulike miljøorganisasjoners protest på nittitallet, ble Titania tvunget til å etablere et landdeponi. Landdeponiet er snart fullt, og det har nylig blitt avdekket fare for bevegelser dypt nede i sandmassene.

NVE har plassert deponiet i farekategori 4, og krever stans i deponering fram til damanlegg er tilstrekkelig forsterket. Et skrekkscenario er at dammen ryker og tettstedet Åna-Sira, som ligger nedenfor deponiet, blir begravd på få minutter. Arbeidet med damforsterkningen er godt i gang, og i mellomtiden har Titania fått tillatelse til å deponere avgangsmassen sin i et midlertidig dalføre, som senere skal dekkes med stein. Titania sier selv at de har gruveplaner for de neste femti årene. For å kunne fortsette sin utvikling av bedriften, i henhold til høyere miljøkrav og regelverk for håndtering av avfall, blir bedriften nødt til å finne alternative løsninger for hva sanden kan brukes til. Titania er involvert i flere forskningsprosjekter for å finne alternativ bruk, slik at produktet kan inngå i en sirkulær og bærekraftig økonomi.


REKEFJORD STONE / NOAH

Rekefjord Stone, tidligere kalt Fjordstein, er en steinleverandør i Sokndal (etablert på 60 tallet) som tar ut store mengder stein til blant annet veibygging i Europa. Selskapet er nylig kjøpt opp av Jelstein eide NOAH, som driver Langøya deponiet. For et par år siden presenterte NOAH sine planer om å gå igang med et planarbeid for å kunne deponere farlig avfall i et eldre steinbrudd, helt ute ved havet i Rekefjord. Steinbruddet skulle fylles med bunnaske og avfall fra byggenæring, og deretter dekkes med masse for så å bli et nytt industriområde. Forslaget møtte stor motstand hos lokalbefolkning og politikere, og ble stemt ned i kommunestyret før de fikk sette i gang med konsekvensutredninger. Rekefjord Stone og NOAH ser videre på bærekraftige løsninger for hvordan de kan produsere stein, og samtidig ta imot avfall som utnytter og fyller de tomrommene som utvinningen etterlater. NOAH har mye erfaring med å tilbakeføre landskap til opprinnelig form, og ønsker å gjøre det samme i Rekefjord. 

LENKER:

- https://rekefjord-stone.no/

- https://www.noah.no/


NORGE MINING / NORGE MINERALER

Norge Mining er et relativt nyopprettet gruveselskap som i første omgang borer og kartlegger lokale forekomster av mineraler som er viktige for det grønne skiftet, hovedsaklig Vanadium og Fosfat. Selskapet sier at de antakeligvis ønsker å opprette en gruve, men disse prosessene har ikke gått i gang enda. Parallelt med skisserte gruveplaner er det nylig opprettet en ny organisasjon ved navn La Dalane Leve, som passer på at selskapet tar hensyn til natur, miljø og samfunn. Debatten går friskt i media med jevne mellomrom.

Selskapet har ikke startet utvinning, så det finnes ikke et deponi enda. Mer informasjon kommer.

LENKER:

- https://norgemining.com/