Hvilke hensyn og faktorer ligger til grunn for å planlegge og beslutte deponering?
-
Knut Petter Netland er prosjektutvikler i Titania.
Landdeponiet på Tellenes
Deponiet
Det er mange forhold som skal vurderes.
Ved kartlegging av fremtidige deponier må man ta hensyn til hver avgang sin beskaffenhet og kjemi, samt vurdere hvilke alternativer man har i nærområdet for lokalisering. Dette pga. at avgang fra de forskjellige bergverkene er svært forskjellige, og natur og samfunn rundt også kan ha forskjellige typer sårbarhet, arealtilgang osv.
Felles for deponi er at fotavtrykket av dette i stor grad vil minimalisere mengden av det som lever i det aktuelle området, enten det gjelder om det gjelder, planter, dyr eller fisk.
En slik vurdering, uavhengig av om det deponeres under ett vannspeil eller ikke, vil måtte inkludere vurderinger mtp. landskap, naturmangfold, nærmiljø og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, vannmiljø og forurensing, støv, støy, trafikk og samfunnsmessige konsekvenser.
Deponiet vil påvirke områdene rundt deponiet, om det er partikler gjennom luft, partikler som følger havstrømmene, eller partikler som følger avrenningen via bekker. Det er mange variabler, som gjør det omfattende å kartlegge konsekvensene for et deponi fra en prosess som ikke er testet i full skala. En kjent prosess gir en kjent avgang, og det er da betydelig enklere å avdekke konsekvensene med tilstrekkelig nøyaktighet.
Landdeponi Tellenes
KNA Raceway
Gruveavgang
Gruveavgangen er de overskuddsmaterialene vi har igjen når vi har malt ned, og plukket ut de verdifulle og salgbare mineraler fra en malm. Det har vært en konsekvens av menneskehetens utvikling siden man gikk videre fra steinalderen, og begynte å bruke materialer som krevde utvinning. Da begynte man å produsere overskuddsmasser. At det ikke er salgbart, får som konsekvens at det må deponeres. Skal det fortsatt være en malm, forutsetter det at inntektene kan forsvare kostnadene med lagring inntil man har funnet et bruksområde.
For industrien er deponiet det man sitter igjen med når insentiver som økte salgsinntekter, høye deponeringskostnader og andre krav ikke lenger greier å redusere mengden.
For gruveavgang gjelder også det at det i stor grad er veldig begrensede tekniske muligheter til å lage produkter av dette finstoffet. Dvs. at det er begrenset mulighet til å redusere mengden med økonomiske virkemidler.
Av dette følger at enhver drift på malm vil medføre et behov for et deponi. Selv om man hadde en mulig kunde til mye av avgangsmassen, kan man ikke basere en investeringsbeslutning for en mulig gruve på at det ved investeringstidspunktet finnes en mulig avtaker til avgangen.
Deponiet sin plassering og utforming må også vurderes utfra sikkerhetsmessige vurderinger. Det er mange eksempler på konstruksjoner som har kollapset og medført store konsekvenser for det omkringliggende samfunnet. Myndighetene setter her strenge krav og føringer som skal sikre at bygging og drift av deponier ikke medfører en uakseptabel risiko.
Etter at deponiet er ferdig, skal man vurdere etterbruk. Det er krevende å vite hva som er behovet på et deponi som ikke er tilgjengelig for mulig etterbruk før om mange tiår. De fleste gruvene som etableres har en tidshorisont på over 20 år for å kunne forsvare de betydelige investeringene. I de siste årene har det f. eks. vært fokus på solcelleanlegg for produksjon av strøm. For 10 år siden var det utenkelig. Hva er behovet om 20 år? Vi diskuterer nå et mulig forskningsarbeid for å vurdere muligheten til å blande avgangsmasser sammen med gråberg, og lage et produkt som kan brukes som byggegrunn. Dette kan igjen erstatte bruk av nye arealer til andre formål andre steder. Skal det være marked for slike arealer, vil det igjen kreve en hel annen regional arealpolitikk enn det som foregår i dag. Det er med slike perspektiver man skal lage tekniske planer, og samfunnet skal sette krav til utforming, overflate og etterbruk.
Enhver gruve driver på en ikke-fornybar ressurs. Det betyr at det en dag er slutt. Gruveganger, dagbrudd og deponier står da igjen. Hulrom i berget fylles enkelt med vann, mens deponiet blir liggende. Det krever sikringstiltak for å beskytte omgivelsene i et langt perspektiv, både mtp. stabilitet og forhold knyttet til forurensing.
Samfunnets behov for metaller vil øke som en konsekvens av økt elektrifisering. Det vil igjen medføre større mengder avgang som må deponeres. Man greier ikke å erstatte økt deponibehov med nye produkter. Løsningen er å lete etter deponiløsninger som ivaretar samfunnets krav og forventning til bruk av natur, både under og etter drift. Hvis de kravene da medfører at det ikke er lønnsomt å utvinne et produkt fra en mulig malm, da har man ikke lenger en malm. Med samme krav til levestandard må da produktene produseres, og avgangen deponeres på ett annet sted.
Dagbruddet på Tellenes
MER FRA AVGANG / DEPONI :
PIERRE LIONEL MATTE | billedkunstner
EGIL SOLHEIM / NOAH rekefjord stone
ANNE SVERDRUP-THYGESON / forsker