-
Paul Magnus Lundø (f. 1979, Sokndal) er manusforfatter og regissør, utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i 2005.
Det mytiske blikket
Sandbekk. Bare ordet maner frem i meg en følelse av eventyr, mystikk, lek og lengsel.
Med ruiner fra en storhetstid og kontrastfulle landskaper, fra skarpe fjellskrenter og «grotter» til myke sanddyner, utgjør dette området en egen liten verden i Sokndal.
Første gangen jeg oppdaget denne verdenen kan enklest beskrives ved å sammenligne det med når Lucy går inn i klesskapet og kommer ut i det magiske landet Narnia, i boken Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis. Bortsett fra at kald snø var byttet ut med sand. Varm gyllen sand.
Her har jeg lekt, overnattet og utforsket siden jeg var barn, og langt inn i mitt voksne liv.
Og det har inspirert til både spillefilm, rollespill og billedkunst. Hvert unike område på Sandbekk fikk navngitte egennavn, av mytisk karakter. I sannhet et magisk område.
Med helt andre briller kan man si at Sandbekk er et industrielt arr på jordens overflate. Et farlig og skammelig sted sett fra naturvernsperspektiv, eller med et kritisk-historisk blikk hvor imperialisme og rasisme spøker i eteren.
I 1980 ble det utført et psykologisk eksperiment kalt The Dartmouth Scar Experiment, hvor en gruppe mennesker ble sminket med sjenerende arr i ansiktet for å finne ut om folk med arr ble forskjellsbehandlet. Alle rapporterte at arrene hadde stor påvirkning og at de følte seg ille behandlet.
Men eksperimentet handlet ikke om arrene, men om persepsjon. Like før testgruppen hadde forlatt sminkerommet skulle sminkørene gjøre en liten touch up, men i realiteten fjernet de arrene i all hemmelighet. Målet med eksperimentet var egentlig å finne ut hvordan man opplever verden hvis man tror man har et sjenerende arr. Og svaret var entydig; det vi tror, blir det vi ser. Vi skaper verden med måten vi møter og tolker den.
Så hva er egentlig sannheten om Sandbekk? Er det et stygt arr i vår kulturhistorie eller et magisk og vakkert sted?
Svaret er selvsagt begge deler. Men jeg har valgt å leve med det mytiske blikket, fordi det er der jeg finner kilden til liv og inspirasjon.
Store deler av det Sandbekk som jeg vokste opp med er dessverre enten revet ned, begravd eller sperret av på grunn av risiko. Det er i så måte på vei inn i legendens rekker. Det synes jeg er vemodig, selv om jeg forstår at ikke alle ser det jeg ser. For meg vil det alltid forbli et levende sted, fylt med undring og mysterier. Et sted som har formet meg og som jeg aldri ville vært foruten. En portal i tilværelsen inn til et land hvor myter og magi ikke bare var noe man kunne lese om, men oppleve.
MER FRA AVGANG / DEPONI :
SIMON DANIEL TEGNANDER WENZEL / billedkunstner
LISA TORELL / billedkunstner
BEN HIPKISS / velferden crew