-
Siri Austeen (f. 1961) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hennes kunstneriske praksis baserer seg ofte på undersøkende feltopptak og langsiktige prosjekter som involverer samspillet mellom individuelle, kollektive og økologiske strukturer. Hun utforsker disse forbindelsene gjennom lydinstallasjoner, tekst, performance og offentlige kunstoppdrag.
Betraktninger om transformasjon
Utdrag fra dagbok – vandring i sanddepo.
Ut av intimitetens prisme kaster transformasjonen skygger, tenker du og du skriver dette ned: innfall på innfall legger seg som fuktige gressbunter, nylig falne hesjerader på pannen rett ved det stedet hvor fjellsiden begynner å skråne oppover der du går – sand og stein gir etter i små søkk for hvert skritt, og nå lurer du på: hoper dette seg opp i den hensikt å bære, ja nærmest løfte deg videre oppover – eller er hvert eneste søkk i bakken oppstykka biter av en samlet bevegelse, som når som helst, og med full kraft, kan utløse et varslet ras.
«Strekk armen ut og la den representere jordens historie, der jordens fødsel fant sted ved skulderen. Kambrium og komplekse livsformer begynner ved håndleddet, pattedyrenes tidsalder (de siste 66 millioner år) starter ved det ytterste leddet på langfingeren, og menneskets historie er så kort at den kan viskes ut med et lite rasp av en neglfil.»
– John McPhee, Basin and Range (Farrar, Straus And Giroux, 1981)
Denne metaforen berører prosjektets indre liv. Ikke bare som en påminnelse om vår korte tid på jorden, vår sårbarhet, men om vår inntatte posisjon, mellom å være natur og å tape natur.
Under arbeidet har jeg hatt et prosessuelt fokus, lyttet til hvordan ulike materialer, erfaringer, funn, flotasjon, støy, sandflukt, møter, magnetitt, soniske kartlegginger og vandringer har tatt sin egen plass i en pågående, selvorganisert topografi. Dogmet har vært å lytte seg inn over tid.
Med opptaksutstyr har jeg fulgt Titanias virksomhet fra fjell til fjord – fra sprengning av berg og forflytning av masser, via prosessering, knusing og maling, til ekstraksjon, flotasjon og separasjon, videre gjennom tørkeriet og frem til utskiping av råvare ved fjorden.
Skalaene er overveldende, og det samme er opplevelsen av et fjell som reduseres til pulver. Etterklangen blir hengende i kroppen.
Komposisjonsarbeidet begynner i opptaket. Gjennom valg og bruk av ulike mikrofontyper fargelegges lydenes kvalitet og perspektiv. Slik har det vokst frem en bred sonisk palett, som nå danner utgangspunkt for et nytt lydverk til utstillingen Avgang/deponi.
MER FRA AVGANG / DEPONI :
KNUT PETTER NETLAND / titania
SIMON DANIEL TEGNANDER WENZEL / billedkunstner
LISA TORELL / billedkunstner